De fleste norske hjem har et juletre, og de fleste pynter treet med tradisjonell dekorasjon, kanskje uten å tenke over hva de ulike juledekorasjonene er et symbol for. Stjernen i toppen av treet er selvsagt en henvisning til Betlehemsstjernen, og selve juletreet er symbolet på liv og vekst. Treet skulle beskytte mot mørke krefter og overnaturlige vesener, og granbaret som legges foran ytterdøra skulle også være til beskyttelse. Men hva symboliserer egentlig de andre tingene vi henger på juletreet?

Julepyntens symbolikk

Stjernen i toppen av juletreet er symbolet alt strekker seg mot. Antallet spisser på stjernen kan også bety ulike ting, enten den er formet som et kors eller som et pentagram som symboliserer de fem sårene Jesus fikk på korset.

Lysene på juletreet symboliserer Jesus, som er verdens lys. Tradisjonen med å tenne lys i den mørkeste tiden av året er dessuten eldre enn kristendommen, og både under Luciafeiringen og feiringen av vintersolverv spiller lys en viktig rolle.

Julekulene symboliserer Jorden, og lenkene er et symbol for fellesskap og samhold. Englestigene symboliserer et ønske om å klatre opp til himmelen. Fuglene på juletreet er et symbol på Den Hellige Ånd, mens kurvene både kan symbolisere Guds kjærlighet og være et symbol på de tolv brødkurvene som ble til overs i lignelsen i Bibelen. Tradisjonelt skal julekurvene være fylt med noe godt, slik krybben var fylt med noe godt (Jesus).

Den vanligste julepynten på 1800-tallet var spiselige ting som godter, julebakst, nøtter, rosiner, sukkerbiter og appelsiner. Flaggene symboliserer selvsagt Norge, og selv om flagg har vært en vanlig juletredekorasjon i alle år, ble denne tradisjonene enda sterkere under andre verdenskrig og i tiden etter frigjøringen.

Hellig halm

Hvis du pynter med halmfigurer, så henspiller de på halmen i krybben der Jesusbarnet ble lagt. Halm har dessuten vært ansett som hellig i lang tid, og dette symbolet finner vi blant annet igjen i kornbandet, som er en offergave til fuglene for at de skal la åkrene være i fred om sommeren. I tidligere tider trodde folk at kornets ånd trakk seg tilbake til den siste delen av åkeren som ble høstet, og det aller siste kornet ble dermed behandlet på spesielle måter. Det ble laget korndukker av den siste halmen og såkake av det siste kornet som ble høstet, for å sikre av kornets ånd levde videre til neste år.

Smulene fra såkaken ble strødd utover åkrene sammen med såkornet neste vår, for å bringe kornets ånd tilbake til jorden. Før i tiden var det også vanlig å legge halm på gulvet julenatten, og de som sov på denne halmen skulle få drømmene sine oppfylt. Deretter ble julehalmen gitt til dyrene for å beskytte dem mot sykdom og skade. For menneskene var det også en ekstra trygghet i å sove i samme rom på julenatten, som ble regnet som en av de mørkeste og farligste nettene i året. Derfor var det lenge vanlig at alle i huset, både husbondens famiie og tjenestefolk, sov på julehalmen i samme rom denne natten.